Orientering er en gammel idrett, og spesielt da en vi nordmenn har sverget til i årrekker. Vi er dog mest interessert i denne idretten hva gjelder å benytte den som en hobby. I små miljøer i Norge, og gjerne utlandet, så er det heller ganske så stor baluba rundt orientering. Spesielt stor er gleden når VM i orientering setter inn. Da skal absolutt alle få med seg VM. Det er blitt en tradisjon i mange land, og kanskje blir det en tradisjon her i Norge fremover også. Men når startet det hele og hvordan ser historien for VM i orientering egentlig ut?

En god start

Det første VM i orientering ble holdt i Fiskars, Finland i 1966. Tiåret var preget av hippier og Beatles, men det hindret ikke utøvere fra verden over å delta i dette mesterskapet. Artig nok skulle en nordmann faktisk vinne det første mesterskapet. Åge Hadler overrasket og tok gull her, og han skulle bli hedret i lang tid hjemme for dette. På kvinnesiden skulle Ulla Lindkvist ta gullet. Svensken raste unna all motstand, noe som skulle hjelpe godt på stafetten. På mennenes side vant også svenskene denne. Et par år senere ble mesterskapet avholdt i Sverige, og både Åge og Ingrid Hadler skulle ta medaljer (henholdsvis bronse og sølv). I 1970 var vi tilbake i toppen og tok gull i alle disipliner bortsett fra kvinnenes stafett hvor det ble bronse.

Skandinavisk dominasjon

Fremover i flere tiår skulle nordmenn, svensker og finner dominere. Det var nærmest eksklusivt disse som vant løpene. Det skulle dog ikke bli som dagens skisport, da andre nasjoner fikk opp øynene under kommersialiseringen av sporten. Når sporten startet mesterskap i utlandet spredte interessen seg raskt. Før vi visste ordet av det var amerikanere, franskmenn og andre nasjoner som alltid er dyktige innen idrett med på lekene. Da ble det fort vanskeligere å dominere så mye som vi før hadde gjort. Vi vinner dog fortsatt medaljer nærmest hvert eneste mesterskap, og da ofte gull.

VM tilbake til Norge

I mesterskapet i Riga i år vant blant annet Kinneberg mellomdistansen og Lundanes langdistansen. Mennene vant også stafetten. På kvinnesiden ble det dessverre intet edelt metall, men vi var nære her. Uansett er ikke det noe å sutre over, for vi har en fantastisk historie å lene oss på. Den er virkelig noe som kan motivere oss til å videreføre det våre forfedre gjorde der ute i verden. Vi kan være stolte av tradisjonen, og vi bør kjempe for å oppnå enda bedre resultater. Det starter først og fremst ved å øke interessen for idretten, og det er nettopp dette som skjer i 2019, da VM kommer til Østfold. For første gang siden mesterskapet i Trondheim i 2010, så er VM tilbake her i Norge. Kom deg ut i løypene og hei!